Nå forlenges langtidsvarselet på Yr fra 10 dager til 21 dager. Det nye varselet er utviklet av Climate Futures sammen med Meteorologisk institutt og NRK.
En lengre varslingshorisont, som 21 dager, kan være nyttig for bransjer som må tilpasse driften etter værfoholdene. Et eksempel kan være aktører innenfor landbruk som har behov for å forutse og forberede seg på langvarig tørke om sommeren. Andre bransjer som har nytte av værprognoser for flere uker fremover er skipstrafikk i utfordrende områder, og kraft- og forsikringsbransjen.
Climate Futures er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som utvikler klimavarsling fra 10 dager til 10 år fremover for håndtering av klimarisiko i vær- og klimautsatte sektorer. Øyvind Paasche ved NORCE er direktør for senteret. Han understreker at et av målene er å gjøre samfunnet best mulig rustet for å kunne takle mer ekstreme værhendelser og -fenomener.
Utvikling og testing
Utviklingen av varslet har tatt tre år, og i sommer ble en foreløpig versjon tilgjengelig på Yrs testside beta-yr. Gartnerhallen og andre testbrukere har sendt hundrevis av tilbakemeldinger til utviklerne for at varselet som nå lanseres skal fungere best mulig.
Sjefsforsker for Climate Futures, Erik Kolstad, har fulgt prosessen med utvikling av det nye varselet.
– Innenfor langtidsvarsling opplever vi størst behov for flere tjenester innenfor den tidshorisonten som nå vil dekkes av Yr. Bøndene vi jobber med er veldig interessert i det som skjer mer enn ti dager frem i tid og kommer nok til å ønske den nye tjenesten velkommen med åpne armer. – Vi er veldig glad for at Climate Futures har fått anledning til å bidra til utviklingen av de nye varslene, ettersom samfunnsnytten er åpenbar”, sier Kolstad.
Faktaboks fra Yr
Det har blitt utført omfattende arbeid med dataene bak varselet, for å få varselet til å bli en sømløs forlengelse av 10-dagersvarselet på Yr. Etter lansering kan det fremdeles bli gjort endringer av varselet, basert på nye tilbakemeldinger.
De første 10 dagene av 21-dagersvarselet vil tilsvare de første 10 dagene i det vanlige værvarselet man ser på Yr. Etter de første 10 dagene og frem til 21 dager brukes det datasett for ukesverdier fra ECMWF, meteorologisenteret i Reading. Fra dag 10 til dag 14 oppdateres varselet to ganger om dagen, og fra dag 15 til 21 oppdateres det én gang per dag. Det ligger mye sannsynlighetsberegning bak dataene, og man ser på 100 mulige værprognoser. Deretter beregnes det ulike verdier, som forventet høy og lav temperatur, med ytterpunktene mulig høy og lav temperatur. For nedbør ser man på sannsynligheten for litt og mye nedbør, i tillegg til forventet nedbør inndelt uke for uke i tabell. Man får også opp sannsynligheten for frost, noe som kan være nyttig informasjon innenfor landbruk. 21-dagersvarselet vises i form av punktvarsel innenfor et område som dekker deler av Norden.
Et værvarsel som går så langt frem i tid er typisk mer usikkert enn et værvarsel for de neste dagene. Derfor er varselet delt inn i tre rullerende syv-dagers bolker. Det man først og fremst er ute etter i 21-dagersvarselet, er forventet utvikling og trend i temperatur og nedbør. Derfor endres både detaljnivå og tidsoppløsning i værvarselet, avhengig av hvor langt ut i varslingsperioden man kommer. I 21-dagersvarselet får man for eksempel ikke opp når på dagen man kan forvente seg nedbør tre uker frem i tid, men heller sannsynligheten for at det kan komme lite eller mye nedbør denne dagen. På den måten er det tatt høyde for usikkerheten når man varsler været tre uker frem i tid.