Av: Kristine Skarsvåg, Erling Calvert Dolve
Denne saken ble i utgangspunktet skrevet for CONFER-prosjektet, som er et multinasjonalt samarbeid for å styrke motstandsdyktigheten mot klimapåvirkninger og kriseberedskapen i Øst-Afrika. Prosjektet koordineres av NORCE, og har i likhet med Climate Futures fokus på blant annet vann, energi og matsikkerhet. Kommunikasjon mellom brukere og forskere er veldig viktig i begge prosjektene.
CONFER jobber med å både forbedre og utvikle nye klimatjenester for Øst-Afrika. Et av stedene vi kan hente ekspertise er gjennom værtjenesten YR, som er utviklet som et samarbeid mellom NRK (den nasjonale kringkastingskanalen) og Meteorologisk Institutt (MET). Med NRK sin erfaring med å nå ut til et bredt publikum og MET sin meteorologiske ekspertise, var det et stort potensiale for å lage en værtjeneste som var både funksjonell og brukervennlig. Tjenesten har eksistert siden 2007 og har blitt revidert og forbedret flere ganger siden, så man kan trygt si at YR har mye erfaring med å utvikle værtjenester. Vi har snakket med Dr. Anders Doksæter Sivle ved MET om hans erfaring med YR og forståelighet, og bedt han om å dele sine tanker rundt hvordan disse erfaringene kan være overførbart til CONFER.
Erfaringer fra YR
En av nøkkelfaktorene til YR sin suksess, ifølge Sivle, er fokuset på brukerinnsikt og testing. Hver måned mottar de flere hundre e-poster fra brukere som har innspill om tjenesten. Noen brukere kan rapportere om at temperaturen er lavere enn varslet, mens andre kan komme med forespørsler om mer detaljerte tilskudd til tjenesten som kan være til nytte for folk med spesielle interesser. Man får også tilbakemeldinger fra de som har problemer med å bruke tjenesten og til å finne frem til informasjonen de behøver. Alle tilbakemeldingene blir gjennomgått og oppsummert hos YR hver måned for å finne ut hvordan man kan forbedre og utvikle tjenesten videre.
Utviklingen av YR er også drevet av fremskritt innen forskning og teknologi, som ny data fra ensemblevarslingssystemer eller observasjoner. For eksempel så begynte YR å bruke private værobservasjoner i 2018 (som fra smarthjem-selskapet Netatmo) for å øke treffsikkerheten til værvarslingene og for å treffe sluttbrukernes behov bedre.
En annen ting YR fokuserer på er hvilket type språk som brukes i varslingene. I 2019 var Sivle medforfatter av en artikkel om hvordan å tilpasse varslingsspråket til sluttbrukerne. Artikkelen diskuterte bruken av uttrykket «pent vær» og tilsvarende begreper i varslinger. Sommeren før hadde vært eksepsjonelt varm og tørr, noe som var dårlig nytt for bøndene. Slik oppdaget norske meteorologer at å bruke en mer nøytral tone, med ord som «solskinnsdag» og «tørt vær», var mer passende. Dette ble ytterligere underbygget etter å ha sett på praksisen hos andre utenlandske MET-kontorer.
Dessuten er det en sammenheng mellom språket som brukes i varslinger og hvordan brukere oppfatter varselet. Som Sivle poengterer, så måtte han som meteorolog endre måten han presenterte nedbørsmengder etter å ha flyttet fra Bergen (som er en by med mye regn), til Oslo. Mens 10 mm regn oppfattes som «ikke så mye regn» i Bergen, anses det som en ganske regnversfylt dag i Oslo. Man må altså ta hensyn til lokale forskjeller når man presenterer et varsel. Noen har muligens ingen oppfatning av hva 10 mm regn innebærer, og betydningen kan variere utfra personlige erfaringer og hvor du kommer fra. Dermed kan det tilføre en verdi å supplere med en forklaring på hva tallene betyr, sammen med selve tallene.
Overføring av erfaringer fra YR til CONFER
Så hvordan kan disse erfaringene overføres til CONFER? Hovedmålet til CONFER er å lage sesongvarsler, mens YR fokuserer på å lage daglige værvarslinger over 10 dager. Likevel kan erfaringene fra YR være nyttige for å få en oversikt over hva slags utfordringer vi kan møte når vi lager og forbedrer klimatjenester. Som Sivle påpeker, så kan sosiale og kulturelle faktorer være viktige å ha i bakhodet når man lager en klimatjeneste. For å kunne vite hvordan brukere vil respondere til tjenestene, trenger man god kjennskap til kulturen i området tjenesten skal benyttes.
Dette kan gi oss kunnskap om hva slags informasjon som gir høyest sannhetsverdi. For en meteorolog kan kart og grafer ha høyest sannhetsverdi, mens for andre kan bilder eller illustrasjoner om hvordan været kommer til å påvirke nabolaget anses som mer troverdig. Noen kulturer kan bruke andre metoder for å kommunisere om været, som sang eller dans. I tillegg kan det også være kulturelle forskjeller om hvem som anses som en troverdig informasjonskilde, som offentlige etater, private selskaper etc.
Det er åpenbart at utfordringene man møter i Øst-Afrika vil være annerledes enn de man møter i Norge. For eksempel er andelen som er analfabet høyere i Afrika enn i Norge, så tilgjengeligheten i denne regionen handler ikke bare om at tjenesten er gratis og tilgjengelig for offentligheten, men også at den er forståelig for alle. Dette betyr at vi må bruke andre kommunikasjonsmetoder enn kun tekst. YR har fått gode tilbakemeldinger på grafikken og illustrasjonene deres og er generelt flinke til å kommunisere værvarslene deres på en multimodal måte. Multimodalitet er bra, både fordi folk har ulike preferanser, og fordi ulike representasjoner funker bra for ulike oppgaver. Dette er viktig at CONFER tar hensyn til når man designer nye klimatjenester, og når man forbedrer de eksisterende tjenestene.
Alle disse forskjellige faktorene indikerer at selv om man kan forsøke å lage en tjeneste som er brukervennlig og verdifull for alle, så er det ikke alltid like lett. En alternativ løsning kan være å lage flere forskjellige tjenester for ulike brukere, eller i CONFER sitt tilfelle, for forskjellige sektorer. Vann, energi og jordbruk kan trenge spesifikk informasjon som er annerledes enn det for eksempel krisehåndteringsarbeidere trenger. Dette krever mye arbeidskraft og tar opp mye tid, men det er noe som kan være verdt å vurdere når man skal lage klimatjenester. Likevel er en av styrkene til YR at den er enkel, uten at det stopper folk med mer spesifikke ferdigheter fra å bruke den. Den enkleste og mest brukte informasjonen er på forsiden, mens mer spesialisert og detaljert informasjon ligger litt dypere inni nettsiden.
Fra korttidsvarsling til sesongvarsling
Den viktigste tingen å huske når man overfører kunnskap fra korttids- til sesongvarsling, er at mens korttidsvarslinger forteller deg været hver dag, noen ganger hver time, er sesongvarslinger periodiske og basert på statistikk. Dette betyr at et sesongvarsel ikke kan fortelle hvor mye det vil regne 7. juni, men at juni alt i alt blir våtere eller varmere enn normalt. Denne normalen tar utgangspunkt i årevis med tidligere data og statistikk. Dette er mer eller mindre det som skiller klimavtjenester fra værtjenester, og det er noe å tenke på når man bruker erfaringer fra værtjenester til å lage, evaluere og forbedre klimatjenester.
Folk er generelt vant til å sjekke det daglige værvarselet når de lager planer eller før de går hjemmefra, i tilfelle de skulle trenge en paraply. Å tolke et varsel og den tilhørende usikkerheten for den neste måneden, for så å ta denne tolkningen i bruk, er ikke noe folk er vant til. På samme måte som «pent vær» kan bety forskjellige ting fra person til person, så kan begrepet «normalt» bety forskjellige ting. Dermed, når en klimaforsker forutser at juli blir «varmere enn normalt» og legger til en statistisk prosent, så kan folk bli forvirret. Dessuten endres «normalen» veldig raskt, noe som gjør det mer krevende for folk å skulle relatere «normalt» til egne erfaringer og forkunnskaper. Forskerne har derimot gjerne en klar tanke om hva «normalt» skal bety, og de må kunne kommunisere dette ut klart og tydelig så folk kan forstå varselet. Dette gjelder for ethvert begrep som brukes på en viss måte i et vitenskapelig miljø, men som kan tolkes annerledes av en annen leser.
Generelt sett, kan ikke tolkningen av et budskap bestemmes av avsenderen
– informasjonen tolkes av mottakeren
Sivle & Aamodt (2019)
Det kan være en god ide å bruke eksempler fra hverdagen, som for eksempel «Været i sommer er stabilt nok til at jeg kan male huset» eller «det vil regne nok i juni til å vanne plenen». Dette avgjøres av kulturen og må modifiseres utfra publikummet som skal nås (for eksempel trenger en bonde annen informasjon enn energisektoren eller offentligheten). Dessuten kan statistikk fra tidligere år, kanskje sammen med noen overskrifter fra nyhetene, være klokt å bruke for at folk skal huske det spesifikke året. Dette hjelper med å putte varselet i en kontekst som folk kan relatere til.
Den mest effektive måten å sikre god kommunikasjon mellom avsender og mottaker er ved å bruke et språk begge kan forstå. Avsenderen vet ikke alltid hvem som leser varselet, og derfor bør meldingen være på et språk de fleste kan forstå. Ved å knytte seg til brukerne, vil leverandørene av klimatjenester få en bedre forståelse av hvem som er publikummet deres, og slik kan de finne ut hva de trenger og tilsvarende hvordan de kan justere varselet. Dette er grunnen til at innsikt fra brukerne og tilbakemeldinger er så viktig, ettersom det legger grunnlaget for en god og nyttig klimatjeneste.
