Klassekampen publiserte tirsdag en kronikk skrevet av blant andre Øyvind Paasche og Kristine Grimsrud fra Climate Futures. Kronikken tar for seg et viktig tema som må diskuteres når det kommer til klima, nemlig prising av naturressurser – nærmere bestemt: havet. Forfatterne peker på et mulig nasjonalregnskap for havet som vil vise oss hvor verdifullt det faktisk er, og ikke minst hva det vil koste oss hvis vi forvalter det feil.
Når en bedrift forurenser luften, kan den gjøre det uten å legge til noen ekstra kostnad til sitt økonomiske regnskap. Like fullt vil den forurensede luften påvirke luftkvaliteten til menneskene som bor i området, og ikke minst vil det ha en effekt på globale utslipp av klimagasser. I samfunnsøkonomien kaller man dette for en eksternalitet. Man kan ha negative eksternaliteter, som eksempelet med den forurensende bedriften, men eksternaliteter kan også være positive – for eksempel en birøkters effekt på flora i nærområdet.
I kronikken Sett tall på havets verdier skriver Paasche m.fl. (2021) om hvordan man kan regne inn kostnaden forbundet med tap av biodiversitet og opptak og lagring av klimagasser i et monetært system. Hvordan kan man sette en pris på havets ressurser? Det faktum at naturressurser ikke har hatt en tallfestet verdi, betyr ikke det at de ikke har en. Til tross for at dette er noe vi har lenge vært klar over, særlig med økende klima- og miljøendringer, er vi langt i fra å implementere et slikt system hvor bruk (og misbruk) av naturressurser har en pris.
Til tross for at man legger en ressurs som rent sjøvann som premiss for drift og produksjon i fiskeri- og oppdrettsnæringen, finnes det ifølge Paasche m.fl. (2021) «knapt en egen kolonne i bedriftenes regnskap som viser utgifter forbundet med bruk av denne tjenesten selv om de verdsetter den naturen de lever av». Når det ikke har en tallfestet verdi er det mindre åpenbart hva det er verdt fordi det ikke kan sammenlignes med andre varer og tjenester.
Videre peker kronikken på en potensiell løsning, nemlig opprettelsen av et havregnskap basert på internasjonalt fastsatte og anerkjente regnskapssystemer. Et slikt havregnskap vil kunne inkludere flere goder fra naturen, også dem som ikke allerede er prissatt i markedet. Dette forutsetter blant annet at man ikke støtter seg ene og alene på bruttonasjonalprodukt (BNP). Det krever også internasjonalt samarbeid, hvor også Norge må bidra.
Et helhetlig havregnskap som setter en pris på havets bidrag til menneskelig velferd og livskvalitet er et godt sted å starte. Det er ingen tvil om at Norge har mulighet til å være ledende på dette området, men spørsmålet blir da, som forfatterne avslutter med, har vi viljen?
Les hele kronikken her: https://klassekampen.no/utgave/2021-09-14/sett-tall-pa-havets-verdier
