Graminor er en av landbrukspartnerne i noden Bærekraftig matproduksjon. Vi har tatt en prat med Muath Alsheikh, leder for forskning og utvikling hos Graminor, for å lære mer om hva de gjør og hva de håper å oppnå ved å være en del av Climate Futures.
Om Graminor
Graminor ble etablert i 2002 med en visjon om å lede utviklingen av forbedret plantesorter for norske og nordiske vekstforhold. De er det eneste planteutviklings-firmaet i Norge og jobber med 13 forskjellige avlinger i 6 planteutviklingssprogram.
Graminor har som mål å levere forbedret plantesorter som er tilpasset norske og nordiske forhold for kostnadseffektiv matproduksjon. De vil sørge for at norsk landbruk har tilgang på variert, klimatilpasset og sykdomsfri plantemateriale.
Graminor har hovedsaklig tre fokusområder:
- Utvikle kultivarer (sorter som er dyrket fram). De utvikler kultivarer som passer godt for norske forhold, og hjelper derfor mat-trygghet basert på norske ressurser.
- Representere ulike avlinger. Graminor tester også utenlandske plantematerialer i norske forhold og gjør de tilgjengelige for norske bønder der de passer best.
- Pre-basis produksjon. Produksjon av frø som kan bli solgt til bønder er også en del av arbeidet deres.
Hva er plantesortutvikling? Enkelt forklart tar man to forskjellige foreldre av samme planteart med forskjellige kvaliteter gjennom flere runder med evaluering og utvelgelse for å få avkom med forbedrede kvaliteter fra begge foreldrene. Målet med plantesortutvikling er å utvikle kultivarer med økt produktivitet, kvalitet, tilpasningsevne og motstandsdyktighet mot sykdom. Det er en multidisiplinær operasjon og det tar 10-20 år, avhengig av arten, å produsere en ny og forbedret kultivar som er mer motstandsdyktig mot klima vi kan forvente å få i framtiden. Framtidige kultivarer må være tilpasset klimaendringene, brukerpreferanser og miljøkrav. Dette innebærer blant annet redusert bruk av sprøytemidler, høyere utbytte og økt evne til å binde CO2 i jord og planter.
Klimaendringers effekt og plantedyrkere sin respons
Verden vil møte en rekke globale utfordringer i framtiden. Som nevnt endrer klimaet seg, noe som kan virke som en åpenbar utfordring for landbruket. Ulike avlinger som er tilpasset et visst klima vil naturlig nok slite når de støter på et veldig annerledes et. Med en befolkning som stadig vokser blir det også flere mennesker som trenger mat og et sted å bo, men landområder er en begrenset ressurs, og vi kan ikke bruke det samme landområdet til både bolig og matjord. Begrensede vannressurser er også et problem og etterspørsel etter vann øker, noe som er problematisk både for folk som trenger å drikke og avlinger som trenger å bli vannet.
Med andre ord er det mange mennesker som trenger ressurser som krever land, vann og mye plass, men med bare en planet med begrensede ressurser tilgjengelig. Hvordan passer plantedyrkere inn i dette globale dilemmaet? De utvikler forbedrede kultivarer som står imot pest og sykdommer, maksimere effektiv bruk av ressurser (vann, land, næringsstoffer), og stabilisere og øke utbytte, til tross for et klima i endring.
Så hvordan gjøres dette? For Graminor er det viktig å være i forkant for å vite hvordan nåværende kultivarer og fremtidige kultivarer vil prestere i fremtidens klima. Det er viktig for dem å vite hvordan klimaet sannsynligvis vil utvikle seg så de kan forberede seg strategisk ved å utvikle kultivarer av for eksempel potet som vil være optimale for disse forholdene og kan prestere bra.
– Vi vil inkludere fremtidig og nåværende klima i dyrkingen vår. Vi vil se hvordan nåværende kultivarer og fremtidige kultivarer vil presentere i et annerledes klima, sier Alsheikh.
Plantesortutvikling spiller dermed en stor rolle i matsikkerhet, et tema som blir mer og mer viktig etter hvert som klimaet endrer seg. Matsikkerhet involverer kvalitetsprodukter som er tilgjengelig og rimelig, og den viktigste faktoren er å sørge for at dette er forbedrede kultivarer. I tillegg er det økonomisk fordi det sørger for bedre utbytte, kvalitet og motstandsdyktighet mot sykdommer. Landressurser er begrenset, så å forbedre utbytte på landet som allerede brukes til landbruk er essensielt, og plantesortutvikling bidrar til det.
Hvorfor er dette viktig? Ni av de ti største avlingene vil oppleve redusert eller stagnerende vekstrate innen 2030. Dette vil naturlig nok føre til en drastisk økning i pris, i hvert fall delvis på grunn av klimaendringer. Figuren under viser et estimat av hvor mye de forskjellige avlingenes priser er forventet å øke, i tillegg til hvor mye deres respektive vekstrater vil synke.
Hvordan kan Graminor bidra til å løse dette problemet? Et alternativ er å teste ulike kultivarer i nåværende klima. Hvis vi for eksempel vet at klimaet i Norge sannsynligvis vil ligne på dagens Nord-Italia om 50 år kan man finne kultivarer som presterer bra i disse regionene nå, og vil dermed også sannsynligvis klare seg bra i Norge i fremtiden.
Kryssing ulike plantekultivarer, testing, utvelgelse, til og med smaking – alle de ting som kreves for å lage en kultivar som presterer bra – tar lang tid. Ved å vite hvilke type klima som er mest sannsynlig i fremtiden, for eksempel om et område sannsynligvis blir tørt i stedet for vått, kan Graminor fokusere på sorter som vil klare seg bra i tørre omgivelser. Dette vil bidra til mer bærekraftig jordbruk i Norge.
Samarbeid i Climate Futures
Hvordan ble dere oppmerksom på Climate Futures?
– Vi møtte først med Norsk Regnesentral (NR) etter anbefaling fra FFL/JA Landbruksdirektoratet fordi vi så etter informatikere og statistikere som kunne inkludere klimafaktorer i våre utviklings- og genetikkmodeller. Det fantes begrenset kunnskap om plantesortutvikling i jordbruket, så vi møtte dem. Vi diskuterte ideer og potensiale, og vi synes det var veldig interessant å se hvordan vi kunne hjelpe hverandre.
Hvordan tror du Graminor kan bidra inn i Climate Futures?
– Graminor er det eneste selskapet som driver med plantesortutvikling i Norge, og en av de største kanalene for planteforskning. Vi driver med anvendt forskning og tester hvordan arbeidet fungerer i virkeligheten og jeg tror dette, i tillegg til datainnsamlingen vi gjør, er veldig nyttig i Climate Futures.
Hvilke konkrete resultater ønsker dere at skal komme ut av Climate Futures og prosjektene dere jobber med?
– Vi er hovedsakelig interessert i tre ting. Den første er å inkludere klimaprediksjoner og maskinlæring i våre programmer for plantesortutvikling. Det andre er prediksjoner for hvordan de ulike krysningene presterer i ulike omgivelser. Dette kan være bra for flere ting: steiking, koking osv. Det er vanskelig å finne den ultimate kombinasjonen, og maskinlæring kan muligens hjelpe oss å utforske de ulike utfallene vi ønsker å optimalisere. Forskjellige sorter, farger, smak, mostandsdyktighet mot sykdom, form – alle har ulike segmenter. Til slutt vil vi bruke historisk data til å se hvordan ulike sorter og kultivarer presterer i forskjellig klima, og hvordan de har prestert tidligere. Vi vil vite hvilke gener som trengs for fremtidig klima og bruke den kunnskapen til å utvikle bedre kultivarer.
Alsheikh legger særlig vekt på to viktige faktorer: tilpasning og mostandsdyktighet mot sykdommer. Tilpasning handler om hvordan avlingene vil kunne tilpasse seg i fremtiden i takt med et stadig annerledes klima. En utfordring er at klima i Norge også vil endre seg regionalt, og Graminor kan ikke utvikle en type kultivar (f.eks. potet) for hver region, men de kan lage en type som vil klare seg i bra i gjennomsnitt i fremtidens klima. Dermed vil informasjon fra Climate Futures utvilsomt være et viktig verktøy.
Hvordan har samarbeidet innad i Climate Futures vært?
– Det har vært veldig bra, det er en utmerket SFI. Strukturen med å separere arbeidet i pakker mellom ulike segmenter og å ha et prosjekt inni et større prosjekt er fint, og det har vært svært nyttig.
Under er noen bilder fra et besøk på Graminor sitt hovedkontor på Bjørke forskningsgård.
