Norges største birøkterkonferanse ble arrangert på Voss i slutten av oktober etter at birøkterne hadde gjort biene klare for vinteren. Alf-Helge, kåret til årets birøkter i Norge i 2021, og lærer for hundrevis av hobby- og kommersielle birøktere, fikk i oppgave å oppsummere det siste birøkteråret. Oppe på skjermen viste han plott av temperaturer gjennom året og sammenlignet dem med vekten av bikubene hans. Når temperaturen steg over 20 grader, steg vekten også, bikubene ble fylt med honning. Innimellom var det lange kalde og våte perioder, hvor vekten knapt steg i det hele tatt, eller avtok etter hvert som biene spiste seg gjennom forsyningene. De korte varmeperiodene førte til en eksplosiv oppblomstring av nærliggende ville bringebær og lyng, og bikubevekten økte i takt med bienes intensive høsting av nektar. Alf Helges presentasjon fremhevet den nære sammenhengen mellom birøkt og vær, og sårbarheten for klimaendringer. Dette ble ytterligere understreket av 200-årsflommen som rammet Voss to uker senere. For andre gang på få år oversvømmet flommen rommet der konferansen ble holdt
Klimaendringer forventes å påvirke honningbiene direkte ved å endre deres føde- og avlsmønstre, men også indirekte gjennom endringer i miljøet, som tidspunktet for planteoppblomstring. Disse faktorene påvirker en bransje som allerede er under press på grunn av bruk av plantevernmidler, parasittangrep og utbredt tap av habitat. Man kan også se påvirkninger på den nært tilknyttede jordbrukssektoren: Verdien av pollinering, hovedsakelig av bier, er over 200 milliarder dollar/år over hele verden, og er viktig for 35 % av maten vi spiser. I Vestland er pollineringstjenester levert av lokale birøktere viktige i Hardangerregionen, som produserer 40 % av all norsk frukt. Likevel, til tross for klare bevis på klimarisiko, finnes det overraskende lite publisert forskning om hvordan klima påvirker praksisen med birøkt, hvilke praksiser og teknologier som brukes for å redusere klimarisiko, eller hvordan klimatjenester kan støtte denne praksisen.
«BeeWare», et 1-årig spinoff-prosjekt av forskere fra Climate Futures ved NORCE og de EU-finansierte prosjektene CALENDARS og CANALS ved UiB, tar opp disse spørsmålene ved å undersøke hvordan vær og klimarisiko – forsterket av klimaendringer – utfordrer birøkt i region Vestland. Som det noen ganger skjer akademiske miljøer, så oppsto ideen på et tilfeldig møte i lunsjen hvor vi pratet om klima og birøkt, og vi endte opp med å skissere ideer som til slutt ble prosjektet (fig. 1). «BeeWare» har en tverrfaglig tilnærming som kombinerer kunnskapen og synspunktene til eksperter innen klimavitenskap (Etienne Dunn-Sigouin), matsystemer (Manuel Hempel), klimatilpasning (Scott Bremer) og klimaetikk (Simon Meisch). Teamet vårt drar også nytte av Manuels rolle som en kjent birøkter i det norske birøktermiljøet, noe som gir prosjektet en sjeldent god mulighet til å få betydelig deltakelse og mulighet til å sette resultater ut i livet.
«BeeWare» er delt inn i tre faser. I den første ble det gjennomført over 20 timer med intervjuer av birøktere for å finne ut hvordan vær, klima og andre ikke-klimarelaterte faktorer påvirker deres praksis gjennom året. Resultatene av disse samtalene fikk oss til å presentere våre første funn på Norges største birøkterkonferanse på Voss, og under Pollineringsdagen i Hardanger, der birøktere og bønder møttes for å diskutere pollineringstjenester (fig. 2).
I den andre fasen ble det gjennomført fokusgrupper med birøktere en gang i måneden gjennom hele året for å evaluere bruken av utvidede prognoser for å redusere dagens klimarisiko. Deretter, med utgangspunkt i intervjuene og fokusgruppene, ble innsikt fra birøktere sammenlignet med regionale klimaprognoser for å gi praktisk informasjon om hvordan fremtidig klimarisiko kan reduseres.
Til slutt, i tredje fase, ble det holdt en dagsverksted på kulturhuset i Bergen med birøktere for å identifisere nyttig kunnskap og praksis for hvordan de kan håndtere klimarisiko i Vestland (Fig. 3). Deltakerne ble bedt om å tegne en felles kalender over praksisen sin og reflektere over hvordan disse praksisene har endret seg siden tidligere, og hvordan de forventer at de vil endre seg i fremtiden. Disse dannet bakteppet for vår diskusjon om tilpasning til det skiftende landskapet av klima- og ikke-klimarelaterte faktorer, med strategier som spenner fra å bruke værmeldinger med utvidet rekkevidde til utforming og bygging av «bie»-boliger som beskytter mot elementene.
Ett år etter vårt tilfeldige lunsjmøte skrives resultatene sammen til akademiske artikler, men vil også bli publisert i medier som er lettere tilgjengelige for birøktere. Vi har som mål å formidle resultatene våre i Birøkteren, Norges nasjonale birøktermagasin lest av over 4500 medlemmer av Norges Birøkterlag, samt på neste års birøkterkonferanse på Voss. På denne måten håper vi å motivere til en bredere samtale rundt birøkt, landbruk og klimaendringer i Norge og for øvrig. Selv om forskningen er relativt nisjepreget, fremhever «BeeWare»-prosjektet et kritisk punkt i hjertet av Climate Futures, CALENDARS og CANALS. Klimatilpasning er en samarbeidsprosess, og verken de som er tvunget til å tilpasse seg, eller forskerne, vil sannsynligvis løse disse problemene alene. Utvidede diskusjoner mellom forskere fra ulike felt, mellom forskere og birøktere, og blant birøktere selv, var nødvendig for å se ulike perspektiver, forstå problemene og finne innovative og (forhåpentligvis) nyttige løsninger. Vitenskapelig var det en virkelig informativ opplevelse å utfordre oss selv til å bevege oss utenfor våre trange felt, for eksempel å utfordre en klimaforsker til å gjennomføre intervjuer eller en samfunnsviter til å analysere værmeldinger. De mest interessante og viktige problemene befinner seg ofte i grensesnittet mellom ulike felt, og å takle disse problemene er nøkkelen til å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig overfor et endret klima.
Skrevet av: Etienne Dunn-Sigouin, Manuel Hempel, Scott Bremer, Simon Meisch