Onsdag 16. februar lanserte Climate Futures sesongvarselet for våren. Erik Kolstad, leder for Climate Futures og klimaforsker ved NORCE, presenterte sesongvarselet for tidlig vår, med hovedfokus på mars måned. Varselet tyder på en mild start på våren, med tydelige signaler på en våtere og varmere sesong enn vanlig.
Etter en felles gjennomgang av varslene for perioden frem til slutten av mai, ble deltakerne delt inn i digitale grupperom (breakout rooms) for videre diskusjoner. I forbindelse med lanseringen sendte vi ut en spørreundersøkelse til deltakerne. Vi ønsket å få mer innsikt i hvordan sesongvarselet forstås av ulike deltakere som jobber i ulike sektorer og har ulik bakgrunn. I tillegg ønsket vi å få informasjon om hvorvidt og hvordan sesongvarselet blir brukt når man skal ta beslutninger.
Spørreundersøkelsen bestod av både åpne og lukkede spørsmål. Deltakerne skulle rangere i hvor stor grad de forstod varselet, og i hvilken grad de brukte det til sine beslutninger. I tillegg fikk de muligheten til å skrive med egne ord hvordan de forstod varselet, og hvordan de trodde været de neste månedene ville se ut. Til slutt fikk de mulighet til å gi tilbakemeldinger på selve lanseringen og presentasjonen av varselet. I alt var det 85 deltakere på forumet, hvorav 13 svarte på undersøkelsen.
Svar fra spørreundersøkelsen oppsummert
På spørsmål om måneds-/sesongvarsler brukes i planlegging, beslutninger eller formidling svarer omtrent halvparten at de aldri gjør det. På motsatt ende av skalaen er det 4 personer som svarer at de alltid gjør det.
Tilliten til varselet er dog relativt høy. På en skala fra 1-6 svarer over halvparten at de har tillit til at varslene er pålitelig nok til å kunne brukes. Likevel mener de fleste deltakerne at det er mer sannsynlig at de vil bruke varslene om 5 år enn det neste året. Det kan tyde på at de stoler på at varslene også kommer til å forbedres ytterligere de neste årene, eller at slike type varsler kommer til å bli stadig mer relevant i årene som kommer.
Av de som svarer er det et flertall som synes at innholdet i måneds-/sesongvarslene er veldig lett å forstå. Generelt ser det ut til at konsekvensene av det varslede været er litt vanskeligere å forstå enn selve innholdet, noe som kan være med å forklare hvorfor varslene ikke brukes mer enn de gjør, selv om tilliten er ganske høy.
Vi spurte også i hvilken grad deltakerne trodde varselet kom til å påvirke oppgavene deres fremover. Flertallet tror av ulike grunner at de ikke blir påvirket noe særlig. Enten fordi været denne våren ventes å bli omtrent som vanlig, eller fordi oppgavene deres ikke blir påvirket av været. Likevel er det noen som trekker frem mer spesifikke utviklinger som kan gi utfordringer eller påvirke oppgavene deres, som tidspunktet for snøsmelting med tanke på fyllingsgrad i vannmagasiner og flomfare, eller temperaturen på starten av våren med tanke på fruktblomstring og frostrisiko.
Selv om flere svarer at de ikke tror oppgavene deres blir påvirket i særlig grad av varselet, så kan informasjonen være en puslespillbrikke som ligger tilgjengelig i minnet, sammen med andre brikker av informasjon når de skal ta beslutninger utover våren. Dette kan slå ut på flere måter; for eksempel kan det bli lettere å ta en beslutning hvis ny (vær-)informasjon viser samme utvikling og bekrefter dette. I motsatt fall, hvis ny informasjon går i motsatt retning, kan det føre til at det blir vanskeligere å ta et valg, hvis man blir usikker på utviklingen.
Hvordan blir været fremover?
I sine egne beskrivelser av været de kommende ukene/månedene frem til slutten av mai ser det ut til å være stor enighet om at det skal bli mildere og våtere enn normalt. Dette ser særlig ut til å gjelde temperaturvarselet, mens nedbørvarselet er noe mer usikkert, eller begrenset til enkelte landsdeler (Vestlandet og Nord-Norge).
Erik Kolstad, som presenterte varselet, sier at dette stemmer bra med det han ønsket å formidle. Været svinger, og det blir nok som alltid kalde og tørre perioder i løpet av våren, men i gjennomsnitt antyder varslene en økt sannsynlighet for varmere og våtere enn normalt, med det tydeligste signalet for temperaturen. Varslene gav i tillegg en antydning om tørrere enn normalt vær på Østlandet. Varselet kommer til å bli oppdatert i løpet av våren.
Kolstad sier også at det er utrolig viktig med tilbakemeldinger på varslene. Uten disse er det vanskelig å forbedre måten varslene blir presentert, så han oppfordrer enda flere til å sette av noen minutter til å gi tilbakemeldinger etter kommende presentasjoner.
Denne undersøkelsen er den første i en langsiktig rekke. Vi planlegger tilsvarende undersøkelse etter hver lansering, både dette året og kommende år, for å kunne se endringer og utvikling i tillit, forståelse og bruk av varslene.