Arbeidet i Climate Futures er delt opp i ulike innovasjonsområder, også kalt noder. I tillegg har senteret tverrfaglige satsninger som koordineres av sjefsforsker Erik Kolstad. I denne saken presenterer vi kort hvem som leder de ulike nodene og hvilke prosjekter og partnere som er involvert i arbeidet.
Smart shipping
Haiying Jia leder innovasjonsområdet Smart Shipping. Hun har en doktorgrad i finans og jobber som professor ved NHH Norges Handelshøyskole. Jias forskningsinteresser inkluderer bærekraftige investeringer, analyse av stordata innen shipping og global handel.
Shippingindustrien har stor fordel av tilgangen til pålitelige prognoser for å planlegge skipsruter og gjøre velinformerte risikovurderinger. Værfaktorer, som bølgehøyde og vind, kan forklare rundt 20% av variasjonen i drivstofforbruket, noe som utgjør betydelige kostnader for selskapene. Mer ekstremt vær vil derfor påvirke både driftskostnadene og føre til økte utslipp.
Alle skip estimerer hvor lang tid det tar å nå havna, samt køer og ventetid ved ankomst. Vi har som mål å studere hvordan været påvirker ventetiden i havner og hvordan denne ventetiden kan reduseres. Ekstremt vær kan forsinke ankomsttiden, og lokale værforhold kan påvirke håndteringen av lasten, for eksempel lasting av ikke-containerisert last i kraftig regn.
Nærliggende elver og innsjøer er også en faktor. Hvis vannstanden er lav, kan ikke store skip komme inn i havnen. Vi jobber med en prediksjonsmodell som kan forutsi vannstanden i elven Parana, og vi har som mål å videreutvikle denne modellen for bruk i andre vannsystemer.
Smart shipping-partnere: NHH, G2Ocean, Western Bulk, NORCE, Safetec og SNF
Havnoden
Helene R. Langehaug fra Nansensenteret (NERSC) leder noden «Bærekraftig matproduksjon – hav». Langehaug har en doktorgrad i fysisk oseanografi fra UiB, og hennes forskningsfelt ervariabilitet og langsiktig varsling av havtemperaturen i den nordatlantiske og arktiske regionen.
Klimavariasjoner kan påvirke sannsynligheten for skadelige algeoppblomstringer og marine hetebølger, enten langs kysten eller ute i havet. Noden ønsker å kunne levere tidlige varsler slik at næringene kan utvikle strategier for å håndtere klimarisiko. Slik kan produksjonstapet bli mindre, og produksjonen mer bærekraftig.
Et viktig verktøy i havnoden er den norske klimavarslingsmodellen (NorCPM; Norwegian Climate Prediction Model). Denne modellen gir varsler for havtemperaturen flere år frem i tid. I havnoden jobber forskere med å evaluere treffsikkerheten til disse varslene.
Partnere i denne noden er: NERSC, NORCE, Havforskningsinstituttet, Eide Fjordbruk og Clarify
Samfunnsnoden
Endre Kildal Iversen, som jobber som forsker ved SNF i Bergen, har nylig tatt over ledelsen av samfunnsnoden. Iversen har doktorgrad i miljø- og ressursøkonomi, og har fokusert på økonomisk verdsetting av økosystemtjenester og biologisk mangfold påvirket av klima- og arealpolitikk til bruk i nytte-kostnadsanalyser.
Samfunnsnoden samarbeider med aktører innen forsikring, konsulentvirksomhet, samfunnssikkerhet og finans om å integrere varsler av ulik lengde som kan resultere i ny innsikt, nye tjenester og produkter som dekker eksisterende behov.
Climate Futures har jobbet en del med forsikringsbransjen, og her kan dette for eksempel innebære forebyggende tiltak ved bruk av ulike typer varslinger og prediksjoner. Man ser også på mulighetene for klimarelaterte forsikringsprodukter, for eksempel tilleggsforsikringer, eller byggtekniske vurderinger av risiko ved ekstremnedbør.
For offentlige aktører er det interessant å finne tiltak som minimerer skader på infrastruktur, personer og eiendom. Det er aktuelt for noden både å utvikle en prediksjonsmodell for forsikringskrav knyttet til værvarsling og å samarbeide med partnere om å gjennomføre en survey om klimatilpasningstiltak på kommune- og husholdningsnivå.
Partnere i noden er: SNF, NORCE, NHH, Tryg, SSB, Miljødirektoratet, KLP og Safetec.
Landbruksnoden
Frå nyttår er Synnøve Vonen Kvaal leiar av landbruksnoden. Kvaal er utdanna ved NMBU og jobbar som rådgjevar hos Statsforvaltaren i Vestland.
Landbruket sine aktivitetar og resultat blir i stor grad påverka av vêr og klima. Vekstsesongen 2023 er i delar av landet eit ekstremt døme på dette, og viser at klimatilpassing i landbruket er svært aktuelt.
Innanfor landbruksnoden jobbar næringa, rådgjevarar, landbruksforvaltninga og forskarar nettopp med å gjere landbruket meir rusta i møte med klimaet i framtida. Mellom anna blir det jobba med å kople klimaprognosar med brukseigenskapar hos kornsortar, slik at Graminor som sortsforedlar kan utvikle nye, klimarobuste sortar. Landbruksnoden jobbar også med utvikling av avlingsprognosar på frukt og varsel om frost.
Eit særleg stort fokus har blitt via til utvikling av pålitelege og brukarvenlege langtidsvêrvarsel til nytte for bøndene. I arbeidsgrupper, observasjonar og intervju har næringa testa og kome med tilbakemelding på historiske vêrdata. Dette for å identifisere klimarelaterte faktorar som påverkar aktivitet og resultat både på gardsnivå og lenger ute i marknadskjeden. Denne informasjonen blir ikkje berre brukt til vidareutvikling av langtidsvêrvarsla, men den gir også informasjon om kva område landbruksnoden bør fokusere på framover.
Partnarar er: NORCE, NR, Gartnerhallen, Graminor, Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgivning, Statsforvalterne og Fylkeskommunene
Fornybar energi
Innovasjonsområdet «Fornybar energi» ledes av Alex Lenkoski, som jobber som forskningsleder ved NR (Norsk Regnesentral). Lenkoski har en doktorgrad i statistikk fra University of Washington. Hans forskning fokuserer på bruk av hierarkiske Bayesianske metoder, spesielt ved utarbeidelse av prognoser for høydimensjonale fenomener. Han har arbeidet innen ulike områder som finans, økonomi, meteorologi og hydrologi.
Energisektorens dynamikk er sterkt avhengig av været. Formålet med denne noden er å utvikle verktøy som gjør det mulig for produsenter av fornybar energi å forutse variasjoner i væravhengige faktorer som påvirker produksjonskapasiteten og energimarkedet.
Noden for fornybar energi har utviklet flere prosjekter i samarbeid med en eller flere industripartnere. Selv om problemstillingene fra prosjekt til prosjekt er ulike, er det et fellestrekk ved prosjektene at de anvender værprognoser som dekker et lengre tidsspenn, fra sesongprognoser til ti år frem i tid. Disse prognosene brukes til å ta operasjonelle- og investeringsbeslutninger i energiselskaper.
Nåværende prosjekter inkluderer modellering av produksjonen i vindparker, kalibrering av hydrologiske modeller som brukes til å estimere utløp fra mindre vannbassenger, samt utvikling av flerårige prediksjoner og fremtidige estimater for tilrenning av vann ved ulike lokasjoner i Brasil.
Involverte partnere: NR, NORCE, UiB, Eviny, Statkraft, Å Energi, Småkraft