Geir Berentsen jobber i dag som førsteamanuensis på NHH, som er en av forskningspartnerne i Climate Futures. Der har han jobbet i ca. 3 år, og har vært involvert i Climate Futures siden senteret startet opp høsten 2020. Han har dog ikke alltid jobbet med klimarisiko – statistikk er et mye mer allsidig fag enn man kanskje tenker umiddelbart, og prinsippene i statistikk bærer over ulike felt. Her skal vi få høre litt mer om hvilke muligheter som finnes innenfor statistikk, og hvordan man bruker det innenfor klimarisiko.
Geir er utdannet statistiker, og tok doktorgraden sin på Universitetet i Bergen. Etter det jobbet han tre år som sikkerhetsingeniør i Safetec, som også er en av partnerne i Climate Futures. Senere vendte han tilbake til UiB for å ta en postdoc. Faglig har han dermed jobbet ganske bredt, både teoretisk og anvendt, blant annet med finans og forsikring, men også med modellering av gasslekkasjer og genetikk.
Statistikk handler om å trekke kunnskap ut fra data og jo bedre kvalitet på dataene jo bedre kvalitet blir det på kunnskapen. I Norge har vi for eksempel helseregisterdata som er svært detaljerte. Geir har blant annet jobbet med å undersøke hvordan keisersnittsraten varierer geografisk og i tid.
– Det kan være mange ulike forklaringer på dette. Ulik sykehuspraksis kan selvsagt være en grunn, for eksempel på Haukeland har de veldig høy kompetanse på setefødsler slik at terskelen for keisersnitt er høyere enn andre steder i landet. Det som ville vært mer urovekkende var hvis man hadde kommuner med høy keisersnittsrate hvor man ikke fant en slik forklaring i sykehuspraksis. Da kunne det potensielt skyldes mer alvorlige ting som forurenset drikkevann, radioaktivt nedfall osv. Vi brukte modeller både for å se på utbredelsen geografisk – mellom kommuner i Norge, og over tid – fra 2001 til 2014. Da fant vi ut at variasjonen i keisersnittsraten mest sannsynlig kunne knyttes til ulik sykehuspraksis.
Hvordan begynte prosessen med å skifte «felt»?
– Jeg jobbet med andre prosjekter også, blant annet innenfor forsikring og finans. Dermed var det ikke helt unaturlig at jeg begynte å jobbe på NHH, og jeg er veldig glad for at jeg tok den beslutningen. Det er et veldig flott miljø, både forskning- og undervisningsmessig.
Hva var grunnen til at klimaforskning appellerte til deg?
– Klimarisiko føles som det mest interessante og meningsfulle å jobbe med i 2022. Temaet er svært relevant innenfor forsikring og finans, og det store spørsmålet de to bransjene stiller seg for tiden er «hvordan påvirker det oss?».
Hvilke tanker har du selv om klimaendringer, i Norge og i verden generelt?
– Det er helt tydelig at klimarisiko og klimaendringer også kan ha oppsider for enkelte industrier og selskaper. Selskaper som driver med fornybar energi vil for eksempel komme godt ut av en omstilling til fossilfri energi, og teknologiselskaper kan bidra med løsninger osv. Samtidig vil det også helt tydelig være tapere i disse scenariene – eksempelvis industrier som er veldig vannintensive slik som stål, sement osv. vil tape på steder det det blir tørrere, men gjerne blomstre på steder der det blir våtere.
Usikkerheten rundt dette er grunnen til at det er vanskelig for selskaper som for eksempel KLP å handle på det risikobildet som omhandler framtidens klimarisiko. Hvis de aktivt går inn for å påvirke selskaper i en retning og det viser seg å ikke stemme kan det ha negative konsekvenser både for det aktuelle selskapet og KLP. Dette kalles overgangsrisiko. Det faktum at vi skal over i et samfunn som skal håndtere klimarisiko er en risiko i seg selv.
– Det jeg kan si for sikkert er at vi vet for lite om hvordan dette kommer til å påvirke ulike bransjer. En ting er IPCC som sier at det vil skje endringer, men hvordan konkret det vil påvirke finans- og forsikringsbransjen er usikkert. De er i en situasjon hvor de har tatt fullt innover seg at det finnes klimarisiko, men de er nok ikke alene om å være usikker på hvordan de skal tilnærme seg dette. De må være forsiktige så de ikke gjør noe overilt – de kan for eksempel ikke plutselig flerdoble prisen på boligforsikring eller lignende. Klimarisiko må inkorporeres i risikohåndtering på en lur måte, og det er nettopp det vi prøver å hjelpe dem med.
Så hva er det statistikerne gjør for å hjelpe bedriftene å forstå klimarisiko bedre?
– Innenfor finans undersøker vi i hvilken grad eiere av bedrifter kan påvirke bedriftene til å utvikle ny grønn teknologi. Denne typen kunnskap er nyttig for bedrifter som KLP som er opptatt av denne overgangsrisikoen.
I tillegg jobber de blant annet med forsikringsselskapene for å finne ut hva slags værfenomen som gir de største daglige utbetalingene på boligforsikring, og forsøker å jobbe med å forstå disse hendelsene og sannsynligheten for at de inntreffer. Dette kan igjen hjelpe bedriftene med å prise produktene sine riktig slik at de har råd til å betale kundene sine hvis skaden skjer. I tillegg ønsker de å jobbe forebyggende slik at skader kan unngås.
Hva liker du best med jobben du gjør nå? Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg?
– Jeg deltar aktivt i forskningen og er veileder for to PhD studenter som jobber med klimarisiko med KLP og Tryg. Min rolle er å holde kontakten med bedriftene og sørge for at prosjektene faktisk er interessante for de. Det gjelder å skape en balanse slik at PhD studentene får en akademisk interessant doktorgrad samtidig som det er spennende for selskapene. I tillegg underviser jeg i statistikk på NHH, noe jeg synes er givende og svært meningsfullt. Det er ekstra spennende å få være med på å forske på et område som er så dagsaktuelt.
Geir og hans kollega ved NHH Håkon Otneim, som også jobber i Climate Futures, mottok nylig undervisningsprisen “Inspirational Teaching Award” for sitt pedagogiske arbeid under pandemien.
Hvorfor Climate Futures?
– Formatet på en SFI liker jeg veldig godt. Som forsker er det utrolig nyttig å få innspill fra industrien om hvilke problemstillinger de har interesse for. NHH har et mål om å være tett på industrien, så Climate Futures passer veldig godt til NHH sin kjernevirksomhet. KLP er investert i selskaper som er utsatt for fysisk klimarisiko, Tryg har forsikringsprodukter som helt klart er påvirket av fysisk klimarisiko, så selskapene har mange overlappende problemstillinger. Begge er interessert i å finne ut hva de kan gjøre for å påvirke. Kan Tryg bruke sesongvarsler til å melde fra til sine kunder om at de bør ta ting opp fra kjelleren fordi det er risiko for oversvømmelse? Kan KLP påvirke selskapene sine til å drive med innovasjon som gir bedre klimaresultater? Dette forsøker vi å hjelpe dem med i Climate Futures.