Frostvarsler kan si noe om hvor lenge det er til den første høstfrosten kommer og om den kommer tidligere eller senere enn vanlig. Dette er verdifull kunnskap for landbruket og for kraftprodusentene.
En uventet tidlig frostnatt kan ha store konsekvenser for avlingen. Frukt- og grøntprodusenter har derfor etterspurt en modell som kan anslå hvor lang tid det er til den første frosten kommer, og hvor lang tid i forveien dette kan varsles. Et slikt frostvarsel vil kunne gjøre det lettere å planlegge sesongslutt og høstetid for grøntprodusenter og dermed forhindre større tap av avlinger.
Frostvarselet er utviklet av forskere ved Norsk regnesentral i samarbeid med Gartnerhallen. Begge er partnere i Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som utvikler klimavarsling fra 10 dager til 10 år fremover.
Vekting av ulike varsler
Forskerne har tilpasset en statistisk modell for levetidsanalyse for å predikere tid frem til frost. I utarbeidelsen av modellen har forskerne benyttet seg av internasjonale sesongvarsler som gir over 100 scenarier for fremtidig temperatur, opptil 6 måneder fram i tid. Disse er justert slik at de skal passe bedre til lokale temperaturforhold.
Metodikken for å estimere tiden til første høstfrost er testet ved hjelp av historiske værvarsler og temperaturobservasjoner for et større utvalg av steder i Norge, noe som ga lovende resultater. Det jobbes nå videre i Climate Futures med hvordan frostvarselet kan testes og brukes operasjonelt i sanntid. En utfordring med tanke på operasjonalisering, er at sesongvarselet som benyttes blir produsert av internasjonale værsentere. Disse kommer bare ut én gang per måned og publiseres cirka 12 dager etter varslingsdatoen. Da er informasjonen i varselet allerede litt gammel.
For å løse dette problemet, undersøker forskerne nå hvordan man kan kombinere sesongvarsler med månedsvarsler, som er et værvarsel som går litt over 6 uker fram i tid. Fordelen med månedsvarslene er at de kommer ut to ganger per uke, altså mye oftere enn sesongvarselet. Månedsvarslene kan dermed bidra til at man kan oppdatere frostvarselet mer jevnlig.
– Utfordringen er å kombinere sesongvarsler med over 100 temperaturscenarier med månedsvarsler som bare har 11. Disse må vektes mot hverandre. Månedsvarslet kan være presist, men inneholder langt færre scenarier, sier Thea Roksvåg som er forsker ved Norsk regnesentral.
Man tenker kanskje først og fremst at frostvarselet et nyttig verktøy for produsenter i landbruket, men det er også viktig for småkraftprodusenter å vite når frosten kommer:
– Spesielt for våre kraftverk i Sverige er anslag for innfrysing nyttig for å sikre bedre vinterproduksjon. Idag benytter vi værmelding kombinert med lokal kunnskap fra anleggene for å planlegge, sier Terje Vedeler, CEO i Småkraft AS, som også er partner i Climate Futures.
Siste frostnatt
I tillegg til å si noe om når den første høstfrosten kommer, så kan man også varsle siste vårfrost, altså slutten på vintersesongen. Dette vil potensielt kunne utvide dyrkningssesongen i begge endene.
– Høstvarslene kan være spesielt relevante for de som driver med potet og gulrot, mens vårvarsler kanskje spesielt retter seg mot for eksempel bærprodusenter som lurer på når det er trygt å starte opp for sesongen, forklarer Roksvåg.
Vi jobber med å finne matprodusenter som er interessert i å teste den første versjonen av frostvarselet allerede i år. Dette vil være sesongvarsel-basert. På sikt vil vi også teste ut kombinasjonsvarsler med måneds- og sesongvarsel.