Climate Futures er et senter for forskningsdrevet innovasjon. Hva innebærer egentlig det? Hvordan driver vi innovasjon, og hva vil det si at innovasjon er forskningsdrevet?
Begrepet innovasjon
Når man hører ordet innovasjon, ser man kanskje for seg unge entrepenør-hjerner i garasjen sin i USA på vei til Silicon Valley. Men er dette den eneste måten man kan drive innovasjon på?
Man skiller gjerne mellom radikal og diskret innovasjon. Hva det betyr ligger litt i ordet, men kort fortalt tar man enten store steg eller små steg for å nå samme resultat – noe nyskapende og originalt. Silicon Valley-eksempelet er gjerne det man kaller radikal innovasjon. Diskret innovasjon, derimot, handler om å ta mindre steg og sette kjente komponenter sammen på en ny måte til et nytt produkt eller tjeneste.
– Man bestemmer seg jo ikke på forhånd om man skal drive diskret eller radikal innovasjon, men mange av de tingene vil holder på med vil nok først og fremst handle om å forbedre eller videreutvikle ting til å bli smartere, mer bærekraftig og kan tjene mer penger, sier Øyvind Paasche, innovasjonssjef i Climate Futures.
Hva betyr det at innovasjon er forskningsdrevet?
Klima er et grunnleggende komplekst felt, og krever en enorm dybdeforståelse for å vite hva som fungerer og ikke, og hvilke sammenhenger som finnes. Skal du navigere i et så komplekst felt for å komme opp med nye løsninger er man avhengig av en god forståelse for vitenskap og tidligere forskning, ifølge Paasche. Mye av det Climate Futures gjør bygger på mange år med forskning.
– Å gjøre noe nytt og tenker originalt er egentlig en kjerneaktivitet i all forskning, så innovasjon er på mange måter en naturlig del av forskningen. Det som er annerledes i vårt senter er at det blir anvendt.
En annen viktig del av begrepet forskningsdrevet er at vi selv driver med forskning i senteret og publiserer det vi finner ut slik at det er tilgjengelig for offentligheten. På den måten bidrar vi til forskningsfeltet gjennom innovasjon også.
En innovativ måte å jobbe på
Paasche trekker også fram at måten vi jobber på i Climate Futures er unik.
– Måten vi jobber på er også innovativ. Det finnes få andre aktører som jobber med sesong/klima/værvarsling og et bredt spekter av aktører for å komme opp med nye måter å håndtere og anvende det på.
Innovasjon og forskning henger som nevnt tett sammen. Tilnærmingen i Climate Futures går ut på at partnere fra forskning og næringsliv i fellesskap identifiserer problemer som krever særskilte løsninger. Hvorvidt vi er på riktig spor kommer derfor an på om vi klarer å identifisere de riktige målene. Foreløpig er det dette vi holder på med i innledende fase, men senteret har også et mer langsiktig mål.
– Vi kommer jo kanskje til et punkt hvor vi ser at en metode eller idé er så smart at vi ikke bare bør implementere den hos partnerne, men faktisk også gjøre den til en spin-off i seg selv. Kanskje må vi lage et selskap og selge ideen. Dit har vi ikke kommet enda, men det er et slags langsiktig mål, avslører Paasche.
For at innovasjon også skal kunne oppstå organisk i senteret er vi avhengig av gjensidig tillit mellom partnerne. Uten tilllit blir det vanskelig å generere tjenester og produkter som kan regnes som innovative.
En annen ting som er nødvendig er oppfølging av ideer som har innovasjonspotensiale. Hvis vi kommer opp med en metode eller tjeneste som kan implementeres er det viktig å overvåke, dokumentere og få feedback underveis i implementeringsfasen slik at man kan dokumentere effekten av de tjenestene vi er med å utvikler.
– Kommer vi for eksempel opp med en metode for at bøndene kan så tidligere eller høste senere må vi kunne dokumentere om det fungerer. Vi har klart å bygge tillit mellom aktørene slik at de faktisk endrer atferd på bakgrunn av de varslene vi sender ut. Til tross for at vi er i en utforskende fase i SFIen og knapt har holdt på i 2 år, har vi en haug med pilotprosjekter som vi prøver ut, utvikler og tester, sier innovasjonslederen.
Hvilke forventninger har vi til å bidra til innovasjon i Climate Futures? Hva konkret ønsker vi å få til som er nyskapende?
– Gjennom tildelingen vi har fått ligger det i vårt mandat at vi skal komme med løsninger og tjenester som skal være med på å realisere det grønne skiftet i Norge. Vi har identifisert fire områder hvor vi tror vi kan bidra, sier Paasche.
Innovasjonslederen refererer til de fire nodene som Climate Futures er delt inn i – Bærekraftig matproduksjon, Fornybar energi, Smart shipping og Motstandsdyktige samfunn.
– Innenfor disse ønsker Climate Futures å være med å utvikle optimale rutevalg i shippingsektoren og ta hensyn til klimatiske forhold som gjør at de bruker mindre drivstoff og reduserer utslipp. I energisektoren ønsker vi å være med å utvikle produkter og tjenester som gjør at vannkraftsselskaper kan disponere ressursene bedre og drive mer optimalt med skadeforebygging – eksempelvis finne ut hvordan havvind kan høstes på en forsvarlig måte. Vi ønsker et landbruk og havbruk som er bedre forberedt opå klimaendringer, og som finner løsninger som kan utnytte værendringene som kommer på en bedre måte. Innenfor motstandsdyktige samfunn jobber vi med forsikringsbransjen for å forbedre forståelsen av klimarisiko og hvordan det påvirker prising og skadeforebygging, som igjen kan føre til bedre produkter tilpasset en ny klimavirkelighet, avslutter Paasche.
