Noen frukter tåler å bli lagret, stenfrukter, som morell og plommer tåler det ikke og må selges når de er modne. For å kunne forutsi når de er klare for markedet har Norsk Regnesentral (NR) og Gartnerhallen laget en modell som beregner når sesongen starter.
Kobler pakkeridata med værvarsler
Gartnerhallen er Norges største leverandør av frukt, bær, grønnsaker og poteter. De bruker prognoser for å kunne anslå på hvilket tidspunkt stenfruktene vil være klare for markedet. Prognosene er viktige for prissetting og til å beregne hvor mye stenfrukter som skal importeres fra utlandet. Målet er å forhindre at man importerer for mye frukt som konkurrerer med norsk frukt. Hvis man importerer fra et annet land samtidig som frukten i Norge er moden, blir tilbudet større enn etterspørselen, og man risikerer å måtte kaste frukt som ikke blir solgt, eller selge til for lav pris.
Gartnerhallen lager i dag prognoser basert på historiske data fra pakkeriene og dialog med produsentene underveis i sesongen. I samarbeid med Norsk Regnesentral utvikler man nå en modell der historiske data kobles med værprognoser og værmeldinger.
Forsker Nora Røhnebæk Aasen i NR forklarer hvordan forskerne bruker data fra Meteorologisk institutt til å trene modellen, i tillegg brukes det nye 21-dagersvarslet på Yr.
– For å kunne lage prognoser allerede tidlig på våren kjører vi ulike simuleringer for hvordan været kan utvikle seg gjennom sesongen. I år begynte vi å kjøre modellen i mars. I starten kjører vi den med en frekvens på 2-3 uker, mens i mai/juni gjør vi det ukentlig. Vi vet ikke ennå hvor bra årets prognoser treffer, ettersom innhøsting fortsatt pågår. En ting vi er veldig fornøyd med er at vi klarte å fange opp at det kom til å bli en tidlig sesong allerede i starten av mai, så der virker det som vi har truffet bra, sier hun.
Norsk frukt
Norge har en kortere fruktsesong enn mange andre land. Å kunne beregne når stenfruktene er modne og klare for markedet for å regulere importen kan gi mer lønnsomhet for produsentene og en mer bærekraftig produksjon.
NR og Gartnerhallen har regelmessige møter for å videreutvikle modellen. Forskerne har også besøkt Blaaflat Gård i Lærdal, drevet av Harald Blaaflat Mundal som har vært en aktiv bidragsyter i prosjektet. På gården fikk de innsikt i hvordan produksjonen foregår og hvilke vurderinger som gjøres hos produsenten.
– Ved å flytte innsikt fra værvarsler inn i en modell kan man mer systematisk bruke varslene i produksjonsplanleggingen, og det blir et godt supplement til dialogen med produsentene, forklarer Røhnebæk Aasen.