Nylig ble en vitenskapelig artikkel om oppblomstring av planteplankton i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, publisert av klimaforskere i Climate Futures og deres medforfattere. Planteplankton er en essensiell del av næringskjeden og marint liv. Studien fant at oppblomstringen nå starter og avsluttes senere enn tidligere, men ingen av parameterne i studien kan forklare hvorfor.
Planteplankton er bittesmå flytende organismer som lever i overflatevannet i hav, elver og innsjøer. I likhet med trær på land, absorberer planteplankton sollys og næringsstoffer for å vokse. Det vil si at de legger grunnlaget for næringskjeden i havmiljøet og er essensielle for marint liv. Planteplanktonens biomasse kan variere betydelig fra en sesong til en annen ved høye breddegrader. På våren, med mer sollys og høyere vanntetthet, vil planteplanktonen kunne konsumere næringsstoffene som har oppstått gjennom vinteren. Dette fører til en rask økning i biomassen, også kalt våroppblomstring.
Etter våroppblomstringen mangler overflatevannet næringsstoffer gjennom sommeren og høsten, men påfyll av næringsstoffer fra dypet eller kystvannet fører til en sekundær oppblomstring som kalles sommer/høst-oppblomstring. Vår- og sommeroppblomstring oppstår hvert år, men noen år har høy biomasseoppblomstring mens andre lav, noen starter tidligere mens andre starter senere. Grunnen til denne variasjonen er lite kjent.
Studien «Twenty-One Years of Phytoplankton Bloom Phenology in the Barents, Norwegian, and North Seas» er ledet av Edson Silva, forsker ved NERSC og medlem av Bjerknes Climate Prediction Unit, og undersøker mellomårlige variasjoner i vår- og sommeroppblomstring fra 2000 til 2020 i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Oppblomstringene er observert ved bruk av satelittestimater av klorofyll-a konsentrasjon, et pigment i planteplanktoncellene som absorberer sollys. En klyngeteknikk og en dekomposisjon av oppblomstringsfenologien (f.eks. intensitet, start og varighet) brukes til å indentifisere potensielle drivere av oppblomstringens mellomårlige variasjon, slik som overflatetemperaturen i havet, dybden av blandingslaget (mixed layer depth – MLD), mengden av små partikler i vannet (suspended particulate matter – SPM) og vindhastighet.
Studien fant at MLD – laget der turbulensen i vannsøylen er homogen – er den viktigste driveren for de mellomårlige variasjonene i våroppblomstringen. I Barentshavet, der grunnere MLD er knyttet til mer stratifisert eller lagdelt vann, reduseres mengden planteplankton som synker ned i dypet under oppblomstringen og gjør at biomassen til planteplankton når et høyere nivå. Nord i Nordsjøen fører også grunnere MLD til at mengden små partikler (SPM) som blir virvlet opp fra havbunnen reduseres – relatert til vannets klarhet. Der gjør det ideelle miljøet av statifisert og klart vann at planteplankton når høyere kosentrasjon av biomasse. I Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, har sommeroppblomstringen raskt endret seg de siste 21 årene. De starter og slutter senere, blir mer utbredt, og biomassen vokser. Likevel kan ingen av parameterne som ble undersøkt i denne studien forklare endringene i sommeroppblomstringen.
Interessert i mer detaljer? Les hele artikkelen her (engelsk).
