Øyvind Paasche har tatt over ledelsen av Climate Futures fra Erik Kolstad, som nå skal jobbe som sjefsforsker i senteret. Paasche har deltatt i senterets livsløp helt fra søknadsstadiet, og har klare ambisjoner for senterets videre utvikling og samarbeidet mellom partnerne.
Må være relevant for partnerne
Climate Futures samarbeider med nærmere 40 partnere fra en rekke klima- og værutsatte sektorer. Målet er å lage nye løsninger for å forutsi og bedre håndtere den økende klimarisikoen. Fra å ha brukt de to første årene til å utvikle innovasjonsområdene og teste metodikk fra grunnen av, har senteret i dag utviklet tjenester og produkter som er relevante for næringene. Paasche er opptatt av at senteret skal være relevant for samarbeidspartnerne.
– Det er vår jobb sammen med partnerne å identifisere og adressere ting som kan ha en betydning, sier Paasche, som tidligere var ansvarlig for innovasjonsarbeidet i senteret.
Climate Futures ønsker å være et samlingspunkt der alle aktører kan møtes og høres, og hvor man kan finne løsninger på ulike utfordringer og problemer. Tidligere i høst møttes en stor gruppe partnere til allmøte hos Statkraft. Paasche synes det har blitt lettere å se de mulighetene som er viktige for brukerne og forskerne:
– Jeg tenker at engasjementet på samlingen er et uttrykk for at vi kommer nærmere og nærmere det som er av interesse og betydning for brukerpartnerne. Det er lettere å se hvordan de ønskene og bestillinger de kommer med kan utvikles til tjenester og produkter som er av betydning for dem. Det er en tillit som vi sammen har klart å etablere og de får i tillegg en annen oversikt og forståelse av de andre partnere, sier Paasche.
Senteret organiserer prosjektene i fire innovasjonsområder; Smart shipping, Bærekraftig matproduksjon, Fornybar energi og motstandsdyktige samfunn. Hver av disse nodene består av representanter fra forskning, forvaltning og næring.
– Vi må sikre at vi er relevante samarbeidspartnere. Vi ser at det er økende interesse på tvers av noder, faglige disipliner og interesser. Det er et enormt potensial i å lage gode problemstillinger, men forskning kan ikke være et enveis-system. Senterets suksess henger på god dialog og godt samarbeid. Den dialogen har vi blitt flinkere til å være en del av, fortsetter Paasche.
Nye værrekorder gir økt forståelse
Alvorlige endringer i klimaet har i sommer gitt seg til kjenne gjennom de høye temperaturene i Nord-Atlanteren, nye globale temperaturrekorder, og ekstremværet «Hans».
– Folk skjønner i økende grad at vi er på vei inn i et nytt klimaregime og at det er et ganske desperat behov for å utvikle kunnskap, innsikt og tilnærminger som gjør at man bedre kan klarere å håndtere denne risikoen. Det er også en økende interesse fra politisk hold. I løpet av de tre årene vi har jobbet har det kommet en streng av offentlige rapporter som spenner fra ramsalt kritikk til forsøk på løsninger som f eks Riksrevisjonen og Stortingsmelding nr 26, med tittelen «Klimatilpasning», sier Paasche.
Det finne mange eksempler som synliggjør det økte behovet for å ta tak i hvordan vi håndterer klimarisiko i Norge. Endringer skaper muligheter, ikke bare begrensninger. Nylig herjet uværet Hans med flere steder i Sør-Norge, og avdekket at det er rom for forbedringer:
– Mye tid går tapt i diskusjoner. Hvis aktørene ikke tester ut nye ting, bygger de heller ikke erfaring på feltet. Erfaring gjør at man er mer skikket til å håndtere de utfordringene som kommer – man lærer av det, men også hvordan bedre anvende de klimavarslene vi utvikler. Mange av brukerne har allerede fått en dypere forståelse av omfanget av endringene, hvordan hurtig de kan komme, og hvordan man kan tilpasse seg dem, avslutter Paasche.
Ledergruppa i Climate Futures består av Øyvind Paasche (NORCE), Iselin Medhaug (NORCE) og Thordis Thorarinsdottir (UiO).