27. og 28. April arrangerte Climate Futures og KLP, sammen med med SSB og Miljødirektoratet og CICERO, Den Lille Store Utslippsdagen. Møte samlet perspektiver fra forskning, finans og forvaltning. Oppe til diskusjon var spørsmål som: Hvilke utfordringer står vi overfor som utgjør fysisk klimarisiko? Hvordan svarer myndighetene på dette? Hvordan reagerer finansmarkedet på endringene som skjer?
Gikk du glipp av Den Lille Store Utslippsdagen? Opptak av arrangementet finner du her.
Hvilken klimafremtid vi får avhenger av hvor mye vi klarer å kutte utslippene de neste 10 årene, innledet Kleiven. Parisavtalen har satt et mål om å begrense global oppvarming til 1.5 grad sammenlignet med 1990. I dag er dette tallet allerede 1.2 grader, og vi ser at målet er i ferd med å glippe. FNs klimapanel viser oss likevel at vi har mange verktøy som kan hjelpe oss på veien mot å kutte utslipp. Økende klimatiltak og stadig billigere fornybar energi blir trukket fram som bidrag til en positiv utvikling, og akselererende klimatiltak er ifølge Kleiven avgjørende for bærekraftig utvikling.
Tilstrekkelig utslippskutt innebærer mange ulike tiltak i alle sektorer, bl.a. innenfor energi, landbruk og finans, og nettopp derfor er en SFI som Climate Futures viktig og relevant. Climate Futures skaper et rom for langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv som er nødvendig, både med tanke på utslippskutt og klimatilpasning.
Utslipp, Klimarisiko og nytt på forskningsfronten
Den første dagen på KLP huset var dedikert til forskning. Hvordan står det til? Ben Sanderson fra CICERO fortalte oss om hvordan Metan kan bidra til utslippskutt. Likevel kan ikke redusert metanutslipp være en erstatning for kutt i CO2 på grunn av gassenes ulike egenskaper – blant annet knyttet til hvor lenge de blir værende i atmosfæren og hvordan de påvirker temperaturendringene på jorden.
Statistisk Sentralbyrå (SSB), som også er en av partnerne i Climate Futures, var også representert på arrangementer. Kristine Grimsrud informerte om skogbrann i norsk kystlynghei, og belyste viktigheten av koordinert innsats for å redusere brannfaren. Norges utslippsregnskapet ble presentert og gjort rede for av Nina Holmengen (Miljødirektoratet).
Seminarets første dag ga innsikt i hvordan det står til med utslippskutt i Norge, men hva gjør vi egentlig for å tilpasse oss de endringene som kommer? Regjeringen legger til grunn at de skal planlegge for et høyt utslippsscenario, men lykkes de egentlig i dette?
Guri Lowrie (Riksrevisjonen) la fram deres nye rapport nettopp på myndighetenes arbeid med klimatilpasning. Rapporten kommer med kraftig kritikk mot myndighetenes innsats så langt. Den konkluderer med manglende oversikt over fare for naturhendelser i et framtidig klima, og anbefaler blant annet at departementene må samarbeide bedre rundt klimatilpasning.
Til slutt holdt Øyvind Paasche, innovasjonsleder ved Climate Futures og leder av NORCE sin Klimaavdeling, et innlegg om fysisk klimarisiko. Risiko er som regel definert som sannsynligheten for at noe skal skje ganget med konsekvensene man står overfor hvis det skjer. Paasche nevner at ved å åpne for en alternativ måte å se på risiko på, nemlig at risiko følger av usikkerhet forbundet med et sett av hendelser, kan være viktig når vi snakker om nettopp risiko knyttet til klima. Men hvordan tilpasser vi oss en verden hvor usikkerhet øker? Det vi gjør de neste 10 årene er kritisk, og vi må ta innover oss alvoret i situasjonen vi står overfor. Vi trenger tilgjengelig informasjon og kunnskap, og ikke minst må vi konstant holde oss oppdatert.
Allerede har vi merket oss konsekvensene av klimaendringene, og bare i løpet av 2021 har opplevd både vindtørke i Europa og nedbørstørke i Norge. Dette har bidratt til en begynnende “energikrise”, og hvilken markedseffekt har dette? Hva gjør slike hendelser med bærekraftsmålene og parisavtalen? Klimavarslingene fra Climate Futures kan levere nødvendig informasjon og kunnskap som kan bidra til tilpasning i en verden i endring. Disse varslene fyller et tomrom, fra 10 dager til 10 år, som kan være et svært nyttig hjelpemiddel framover for våre partnere innenfor landbruk, havbruk, shipping, samfunn og energi.
Du kan følge med på våre varsler på klimavarsling.no.
Hva skjer i praksis – eksempler fra næringslivet
Kristin Halvorsen (CICERO) innledet dag to som i hovedsak fokuserte på praksis og finans. Alexandra Paltschik Rønneberg (KLP) holdt et innlegg om hvordan selskaper som KLP kan vite at deres investeringer faktisk bidrar til globale utslippskutt. Hun trakk fram ulike metoder, og nevnte blant annet et verktøy som KLP selv har utviklet kalt Veien til Paris, som skal hjelpe dem å investere i henhold til parisavtalen. Spørsmålet de forsøker å besvare er hvordan kan KLP som investor vite at de bidrar til å nå utslippsmålene? I stor grad handler det om å finne ut hvor stor grad av investeringene deres som er i tråd med parisavtalen, og jobbe for å få denne dekningsgraden så nærme 100% som mulig. For å klare dette peker Rønneberg særlig på tilgang på data og åpenhet i finansbransjen som avgjørende faktorer.
Videre i programmet ga Kristian Ruth (Finans Norge) en innføring i hvordan finansinstitusjoner kan måle sine finansierte utslipp, altså de utslippene som følger av deres investeringer. Dette er noe man ønsker å gjøre både på grunn av framtidige reguleringer, kunder og interne prosesser. Ruth nevner blant at en metode kan være at finansinstitusjonene baserer seg på hvor mye aktivitet de har finansiert når de skal regne ut sin andel av utslippene.
Einar Kilde Evensen (DNB) holdt et innlegg om finansiering for å nå klimamålene, hvor det blant annet ble nevnt at selv om investeringer i fornybar energi går oppover er det fortsatt nesten bare halvparten av det som investeres i olje og gass. En grunn kan være at kostnadene ved å investere i fornybar energi er ganske høye, og dessuten ganske usikre. Likevel kan de høye strømprisene som har vært i Norge og Europa det siste året potensielt gjøre noen av prosjektene knyttet til fornybar energi mer lønnsomme. Markedene ønsker å bygge mer grønn energiproduksjon, men først når det er lønnsomt vil dette bli finansiert av bankene. Derfor en finanssektoren viktig å ha med for å kunne oppnå det grønne skiftet og nå målene i parisavtalen.
Den Lille Store Utslippsdagen ble avsluttet med en diskusjon om framtiden til investeringer i olje og gass. Panelet bestod av Håvard Gulbrandsen (KLP), Hilde Nordbø (Handelsbanken) og Ellen Bakken (Norsk olje og gass), og ble ledet av Kristin Halvorsen (CICERO). Deltakerne la fram ulike perspektiv på dagens investeringer fossil energi, både nasjonalt og globalt, og hvorvidt dette bør fases ut framover. Omstillingen til ren energi må skje raskt, og det vil ikke være enkelt – men det er helt nødvendig.