Onsdag 23 mars markeres Verdens Meteorologidag. Meteorologi kan brukes til mange ulike ting i forskjellige felt, og denne artikkelen vil gi innsikt i de ulike måtene våre dyktige meteorologer i SFI Climate Futures jobber.
Ole Wulff: Sesongvarsling
I Climate Futures jobber vi med å avansere vær-og klimaprediksjoner flere uker til år fram i tid. Varselene vi bruker er i stor grad et resultat av tiår med internasjonal meteorologisk forskning. Vi må ha god kunnskap om de forskjellige prosessene i atmosfæren både for å lære hvor gode prediksjonene er, men også hvilke begrensninger de har. Denne kunnskapen vil hjelpe oss å forbedre varslene. Sammen med bedrifter som står overfor vær- og klima-relaterte beslutninger ønsker Climate Futures å samprodusere varsler med informasjon som er nyttig, relevant og tilgjengelig så meteorologisk forskning kan komme samfunnet til gode på best mulig måte.
«Langtidsvarsler er forskjellig fra korttids-værvarslene som de fleste av oss er vant til og bruker til å avgjøre for eksempel om vi skal ta på oss regnjakke på morgenen når vi forlater huset vårt i Bergen. Langtidsvarslene vi bruker i Climate Futures kan ikke gi oss nøyaktig tid og sted for en regnbyge flere uker fram i tid, men de kan gi oss informasjon om hvor sannsynlig det er at det blir mer nedbør enn vanlig over en lengre periode (for eksempel en uke) og et større område (for eksempel Vestlandet). Dette kan hjelpe vannkraftselskaper å estimere flere uker i forveien hvor fulle magasinene deres kommer til å bli.»
Silje Sørland: Bærekraftig matproduksjon
«Meteorologi handler om å varsle og forstå været og prosesser i atmosfæren. Atmosfæren er dog bare én del av hele klimasystemet, som i tillegg består av hav, landoverflater, kryosfæren og biosfæren. Disse sfærene henger alle sammen og jobber sammen gjennom kompliserte prosesser. Korttidsvarsler fokuserer på å forutse atmosfæriske prosesser, mens langtidsvarsler inkluderer hav og landoverflater og kan derfor gi prediksjoner som er relevante for havbruk og landbruk siden variasjoner i havtemperatur eller jordfuktighet vil påvirke produksjonen.»
Etienne Dunn-Sigouin: Forsikring
Vær og klima påvirker mange sektorer, inkludert forsikringsbransjen, som også er en av sektorene representert i Climate Futures.
«Endringer i vær og klima utgjør høy risiko for forsikringsbransjen. Forsikringsselskaper er sårbare for skader forårsaket av ekstremvær og de er under økt press fra myndighetene for å inkludere vær- og klimainformasjon i deres beslutninger. De må også forholde seg til dem som søker kompensasjon for manglende tilpassing, utslippskutt og avdekking av vær- og klimarisiko. Som en del av Climate Futures samarbeider jeg med Tryg, Skandinavias største privatforsikringsselskap, og hjelper dem med å bli mer motstandsdyktig i møte med vær og klima i endring. Vi jobber sammen for å integrere langtidsvarsler, utover typiske varsler, i tillegg til simulasjoner for fremtidig klima i deres risikoprising og forebyggingsinitiativer. For eksempel, hvis det er forventet en høyere risiko for flom kan forsikringsselskapene justere prisen på tjenestene sine og råde kundene deres til å flytte tingene deres ut av kjelleren. Målet er å samprodusere brukbar kunnskap til selskapet, deres kunder og forsikringssektoren generelt.»
Meteorologi er og kommer til å bli mer og mer viktig for å forstå hvordan klima endrer seg og hvordan man kan tilpasse seg til fremtidige endringer. Climate Futures ønsker å bygge en bro mellom forskning og næringsliv og samprodusere innovative løsninger som kan hjelpe bedrifter å redusere klimarisiko i deres bransje.
Climate Futures er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) koordinert fra NORCE.
