«Varsel om flomfare, gult nivå for store deler av Østlandet». Partnerne i Climate Futures kunne selv bekrefte farevarslet da de mandag krysset den flomstore Lysakerelva ved Statkraft på vei til å diskutere de nyeste forskningsresultatene. August har vært preget av ekstremvær, og forskningen som utføres i i Climate Futures-senteret blir brått skremmende aktuell. Det handler om å utvikle bedre klimavarsling for å kunne håndtere klimarisiko.
Senteret er inne i sitt tredje år, og mange av prosjektene har begynt å levere resultater.
– Vi er ganske unike i en europeisk sammenheng. Den faglige bredden gjør at vi blir invitert med mange steder, og vi oppsøker også eksterne for å kunne være i forskningsfronten. Vi bygger kompetanse slik at man skal kunne gjøre bruk av kunnskapen, sa senterleder Øyvind Paasche ved åpningen av allmøtet.
Climate Futures-konsortiet består av nærmere 40 partnere med kunnskap om landbruk, havbruk, fornybar energi, shipping, finans, forsikring og risikohåndtering. Presentasjonene på allmøtet gjenspeiler bransjene og den faglige bredden.
I løpet av samlingen ble det holdt tre keynote-presentationer. I den første presenterte Lonneke van Bijsterveldt (MET) Yrs nye 21-dagersvarsel. Hun ledet også en lengre sesjon om bruken av nye varslingsprodukter fra MET. David Bresch (ETH Zurich) ga publikum sine perspektiver på klimarisiko, og ledet også en diskusjonsrunde om samme tema. Mia Eikeset (Norges Bank Investment Management) tok oss med inn i finansverdenen og hvordan klimarisiko vurderes fra dette perspektivet. Climate Futures forskningsleder, Erik Kolstad (NORCE) holdt to lengre sesjoner som ga publikum en innføring i klimasystemet, ulike typer varsler og hvilke faktorer som påvirker modellene.
I tillegg besto programmet av korte fremlegg fra ulike prosjekter:
Etienne Dunn-Sigouin (NORCE) samarbeider med forsikringsselskapet Tryg. Sammen ser de på hvordan klimarisiko påvirker forsikringsbransjen. Tryg ser også på om folk blitt mer villig til å betale for forebygging etter ekstremværet Hans.
Edson Silva (NERSC) viste hvordan vi kan bruke data fra blant annet havbruksnæringen til å lage modeller som kan brukes til å predikere skadelig algeoppblomstring i havet.
Ida Marie Solbrekke (NORCE) samarbeider med Western Bulk om hvordan man kan bruke sesongvarsler for å redusere klimarisikoen i shippingbransjen.
Geir Drage Berentsen (NHH) vurderer egnetheten av områder som er foreslått for utbygging av havvind.
Alex Lenkoski (NR) forklarte viktigheten av å sikre robuste avlinger, og hvordan man med data fra Graminor kan vurdere hvilke plantelinjer som egner seg best i fremtidsklimaet.
Nada Oubrhou (UiB) har ved bruk av ulike scenarioer studert hvordan landbruket kan best nyttiggjøre seg av sesongvarsler i beslutningsprosessene.
Emilie Byermoen (UiB/Statkraft) har brukt Norwegian Climate Prediction Model (NorCPM) for å vurdere trender og variasjon av nedbør og fordampning i ulike nedsalgsfelt i Brasil.
Thea Roksvåg (NR) viste en modell for måling av vannføring i små vassdrag, der historiske data brukes opp mot simulering.
På programmet var også en paneldiskusjon med tema «Klimatilpasning: Forebygging, ikke brannslukking» . F.v. ordstyrer Thordis Thorarinsdottir (UiO), Erlend Moster Knudsen (Miljødirektoratet), Karl Ove Aarbu (Tryg) og Manuel Hempel (NORCE).
I paneldiskusjonen ble Stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn» nevnt som et verktøy for å forsøke å samordne innsatsen fra de mange ulike aktørene som involveres i disse spørsmålene.
Climate Futures, som ledes fra NORCE, startet 1. oktober 2020 og tar utgangspunkt i Bjerknessenteret for klimaforskning. De øvrige forskningspartnerne er Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og SNF, Norsk Regnesentral, Meteorologisk Institutt, Nansensenteret og Statistisk Sentralbyrå.
Foto: Katrine Jaklin, NORCE